GoKunming.com

I dette øyeblikk befinner vi oss i Kunming, den største byen i Yunnan provinsen sørvest i Kina. Her har vi vært siden 1. september, og så langt trives vi veldig godt. Det er en ganske stor by dette, men nøyaktig hvor stor er det litt vanskelig å si. Ulike kilder gir ulike tall, men det tallet jeg oftest har fått oppgitt er at det er rundt 4 mill. innbyggere i selve byen.

For å gi dere et bilde av hvordan det er her kan det sies at det jo er en stor by, men merkbart mindre enn Shanghai. Skyskraperne er ikke like mange og tettpakkede her som i Shanghai, og er en litt høyt oppe kan en faktisk skue fjell i horisonten gjennom den disige, forurensede luften. Akkurat det med forurensing er litt rart, for Kunming er visstnok en av byene med best luftkvalitet i hele Kina. Men når vi går rundt ute i gatene her føles det nesten mer forurenset enn i Shanghai. Og luften ser skitnere ut. Men kanskje det faktisk bare er morgendis som varer hele dagen? Ikke vet jeg.

En merker godt på folkene en møter på gata at vi ikke lenger er i "kule" og vestlig inspirerte Shanghai. Folk er ikke like stilig og moteriktig kledd, de er ikke like opptatte av hvordan håret deres ser ut, og de er definitivt ikke like vant med blonde og blåøyde nordmenn som i Shanghai. Her skjer det oftere at folk snur seg etter oss på gata, hvisker noe til hverandre, snur seg igjen, stirrer litt og kniser febrilsk, enn det gjorde i forrige by. Og det er flere som snakker til oss her, roper ting etter oss på gata, holder lange monologer for oss på bussen og prøver å få oppmerksomhet ved å si "hellååååoo!" når vi passerer.

THE HUMP
De første nettene vi bodde i Kunming sov vi på et hostell med det festlige navnet The Hump. Det var et meget koselig, rent, ordentlig og fint hostell, med en fantastisk terrasse med utsikt til Kunming Square. Vi trivdes godt på The Hump, faktisk så godt at vi valgte å henge der i to dager selv etter at vi flyttet derfra! OK, akkurat det var mye fordi vi var med Sergio og Eduard, våre venner fra Costa Rica og Spania. Det enkleste var alltid å møtes der. Men likevel; det er et bra hostell med perfekt beliggenhet, og anbefales på det varmeste til alle som måtte trenge et midlertidig sted å bo i Kunming.

Utsikt til Kunming Square fra The Hump

Selv skal vi jo være i denne byen nesten ett helt semester, så vi måtte ha et litt mer fast sted å bo. Allerede dagen etter ankomst møtte vi et par av kineserne i klassen som hadde tilbudt seg å hjelpe oss med letingen. Vi takket selvfølgelig ja til hjelpen, da det ofte kan være vanskelig å ordne ting om en ikke kan kinesisk. Selvfølgelig gjorde vi våre egne undersøkelser. Vi leste gjennom alle utleieannonser vi fant på gokunming.com og sendte mail med melding om interesse. Men litt ekstra hjelp fra våre lokalt kjente nye venner kunne ikke skade. Trodde vi.

Etter å ha hilst på våre skjønne nye venner Gloria og Oliva ble vi enige om å dra opp mot universitetsområdet, fordi det var området vi aller helst ville bo i. Vel oppe på området begynte jentene å ringe rundt for å finne ut av noen som hadde visning. De fant ingenting, så vi tuslet litt rundt, og jentene viste oss Yi ErYi Lu (One Two One Street) som er gaten skolen ligger i, og Foreigner Street som er fylt av butikker, cafeer, uteplasser, restauranter, og ja, selvfølgelig også utlendinger. Mens vi tuslet som noen hjelpeløse hunder rundt etter våre nye venner, snakket jentene seg imellom fort og masse på kinesisk, dog hyppig avbrutt av telefonsamtaler med potensielle huseiere og litt guiding til oss på sjarmerende og litt famlende engelsk. Etter et par timer fortalte jentene oss at de hadde ringt to andre i klassen som skulle møte oss og vise oss rundt på universitetsområdet, mens de selv dro rundt for å sjekke på egenhånd om de fant noen leiligheter. Vi prøvde å fortelle at vi veldig gjerne ville bidra til letingen selv, og at vi allerede var i kontakt med en del folk vi kanskje kunne komme på visning hos. Men det virket ikke helt som våre kinesiske venner hadde troen på at vi nordmenn ville klare slikt i Kina.

Utsikt fra The Hump

Frederico og hans veninne (uten særlige engelskkunnskaper og uten engelsk navn) kom oss ivrig imøte ved inngangen til skolen. Vi hilste på dem og vinket hadet til våre to hjelpere, litt usikre på om boligjakt virkelig er så umulig i Kina som det føltes som der og da. Etter å ha diltet etter våre nye guider inne på universitetsområdet, med en økende bekymring for hvordan vi skulle finne oss sted å bo, hadde vi lyst til å gjøre noe selv også. Vi sørget for å få møtt jentene, og fikk takket høflig og ordentlig for all innsatsen de lagt inn i det å hjelpe oss. Så dro vi hjem for å trå til på egenhånd.

Vi fikk napp hos en del husverter etterhvert, og dagen etter ble brukt til å gå på visninger. Jeg og Liv Unni endte opp i en koselig liten leilighet i 25. etasje av en etter kinesisk standard meget fancy boligblokk. Ida og Tonje flyttet inn i 4. etasje i samme bygget. Ingvild bestemte seg for å flytte inn hos en danske og en nederlender like ved skolen i en morsom leilighet med stort rom og plassbesparende toalett-løsning. Men hun valgte å flytte ut da det etter to dager viste seg at de to guttene ikke var de eneste hun delte leiligheten med: kakelakker og maur på kjøkken, soverom og bad er ofte ikke de hyggeligste overraskelsene å finne. Nå bor også Ingvild i vårt fancy schmancy boligkompleks i Beijing Lu. Selv ikke den snedige løsningen med kombinert dusj og hull-i-bakken-do var nok til å holde Ingvild boende med kakerlakkene. Litt av noen prioriteringer på den jenta...