EXPO SHANGHAI 2010

Som lovet har jeg vært på Expo- utstillingen, og den var større og mer overveldende enn forventet. Ja, jeg burde være vant til alt som er stort og overveldende, jeg er tross alt i Kina. Men det tar tid å venne seg til alt det disse små rare menneskene tar seg til. 

Haibao, Expo utstillingens maskot, var å finne omkring i hele byen.

Vi var på Expo med skolen, og det var litt av et styr. Tidlig på morgenen møtte vi opp for å busses av gårde til utstillingen. Bussene ble stappet fulle, og vi kjørte av gårde. Trafikken i Shanghai er som nevnt ikke ideell for den forsiktige fører, noe vi fikk merke på denne turen. Vel.. ikke at sjåføren vår var av det forsiktige slaget, men han ble i alle fall påkjørt på veien til Expo. Eller han kjørte på noen, jeg er faktisk ikke sikker. For selve kræsjet var det omtrent ingen av passasjerene på bussen som fikk med seg. Vi opplevde et lite smell, og en av de mange tusen bråstoppene en opplever i løpet av en busstur i Kina. Og vi fikk med oss at sjåføren begynte å kjefte og gikk ut på gata og ropte til noen. Da folk gikk ut på gata for å kjøpe seg mat på en dumplings-bod i veikanten tenkte jeg at det vel bare var en av disse rart plasserte kinesiske pausene vi ble utsatt for. Det tok sin tid, men vi kom oss av gårde etter hvert. 

Ida sørget for å dokumentere den norske paviljongen. Treverk for alle penga!

Vel framme ved Expo måtte vi følge en dame med et flagg, som guidet oss trygt fram til den riktige køen. Så måtte vi gjennom en sikkerhetskontroll av samme slag som de på flyplasser. (Her bør det nevnes at kineserne er utrolig nøye med akkurat dette. På vei inn på metroen og tog må en også sende vesker, bager, poser og lignende gjennom en skanner, før en kan gå inn.)Vel inne på utstillingen ble vi overveldet av folkemengder og varme. Expo er en utstilling hvor alle verdens land har hatt muligheten til å stille ut noe fra eget land i en paviljong, med unntak av Afrika og en del andre land som hadde slått seg sammen for å lage felles paviljonger for en billigere penge. Det er egentlig utrolig at det brukes så mye penger som her på utstillinger som dette.

Da vi endelig kom oss inn på utstillingsområdet var vi allerede utslitte. Men etter å ha funnet oss litt mat var vi igjen ved godt mot, og satte i gang vandringen rundt på de forskjellige paviljongene. Det viste seg å være mer slitsomt enn planlagt. Ved hver eneste paviljong var det en urimelig lang kø, det var urimelig varmt og overalt på hele området var det urimelig mange mennesker. Etter å ha kommet oss inn VIP inngangen på de skandinaviske paviljongene med våre norske pass, dro vi til den spanske paviljongen. Både den spanske (vi hadde to spanjoler med oss, som på spansk vis snakket oss alle inn i sin paviljong) og den islandske paviljongen var helt fantastiske, og meget god reklame for landene. Vi var også innom den afrikanske samlings-paviljongen, og det var det vi orket den dagen. Etter seks timer med kø i varmen ble vi enige om at nok var nok, og valgte å dra hjem igjen. Akkurat idet vi gikk ned til metroen kom tordenværet. Satser på at vår avgjørelse om å gå var like grei.

Som blond blir en hele tiden stoppet opp for å være med på bildene til tilfeldige forbipasserende. 

Expo var en fantastisk utstilling, og jeg skulle gjerne sett mer av den. Men det hele ble så slitsomt at ingen av oss orket å dra tilbake. Anbefales likevel til enhver som befinner seg i Shanghai før oktober er omme.